Er så lei av mannen min

Guest · Posted: 17:15 - Sunday 13 Jan 2008 Post subject: Er så lei av mannen min

Vi har væørt gift i noen få år bare, men vært sammen i mange før det. Det har lenge vært problemer ved at vi krangler mye, vi har ikke kyssa på mange år, sex har vi sjelden. Nå synes jeg det er kjempe ille blitt, og jeg vet ikke hva hjeg skal gjøre.

Jeg merker at med en gang han er her så blir jeg å dårligere humør, blir letta når han drar, og er i mye bedre humør og mer tålmodig med barna våre når han ikke er her.

Har prøvd å snakke med han., men blir aldri noe ordentlig utav det, og alt fortsetter bare som før. Merker jeg virkelig har lyst å skille meg, men tenker på ungene og..

Er så fortvila, vet ikke hva jeg skal gjøre...

Guest · Posted: 18:56 - Sunday 13 Jan 2008 Post subject:

Du skriver ikke så mye om hva som er kjernen til selve problemet.
Jeg tenker at det er underliggende årsaker her? Kan godt være jeg tar feil. Det som er grunn nr 1 i mange hjem hvor ting ikke fungerer, er jo mangel på kommunikasjon. Det at man snakker sammen er jo veldig viktig for å få ting til å fungere i hverdagen.

Det med sex og nærhet er ofte det første som skjærer seg i et forhold når ting begynner å gå galt, desverre. Sex er absolutt ikke alt, men nærhet er viktig. Små berøringer i hverdagen og små positive kommentarer er veldig viktig. Men neimen om det er lett gjøre sånne ting når ting har gått så langt at man bare føler irritasjon ovenfor partneren..
Kjenner til det der, nettopp fordi jeg har vært der selv..

Her holdt det på å gå skikkelig galt. Etter at jeg ble gravid, mistet jeg totalt lysten på sex. Ikke lysten på samboer, men på sex. Viktig å skille det der. Vi hadde ikke sex fra jeg var i 3 mnd og frem til barnet vårt var 17 mnd gammel!! Slå den liksom.. Men det skal også sies at det var mange grunner til dette. Ikke bare at vi ikke kom overens.
Vet du hva jeg gjorde til slutt?

Jo jeg gikk å kjøpte sexleketøy Shocked

I moderate former. Ikke noe kinky Smile

Han hadde nevnt dette før, så jeg visste at det var greit for han.
Men før det skjedde noe her i huset, så forlangte jeg at vi måtte snakke.
Ingen kommunikasjon, ingen sex. Dette var han enig i, og den dagen løsnet alt! Og siden har det vært bra. Noen dager er selvfølgelig gråere enn andre, men jevnt over er det bra.

Jeg sier selvfølgelig ikke at dette er løsningen for deg.
Det jeg mener er at du må prøve å snakke med han. Få til en dialog. Det er viktig. Vil han ikke dette, så kanskje løsningen er å foreslå terapi?Familierådgivning?
Husk i alle fall at du også skal ha det bra. "Hvis du ikke har det bra, så har ikke barna dine det bra heller" er det noen som sier. Alt er selvfølgelig relativt, men hvis du er lei deg, irritert, utafor, nedstemt, så merker barna dine dette. Og vi kvinner er født med dårlig samvittighet desverre. Så jeg regner med du føler på samvittigheten din hver eneste dag. Men det i seg selv burde ikke hindre deg til å ta steget som skal til for at du skal få det bra.

Hvis det føles håløst å løse dette, så er kanskje løsningen å flytte unna for en stund? Få litt pusterom og senke skuldrene litt? Det er ikke lett å være alenemor hvis det blir din situasjon, men jeg er sikker på at det blir lettere for deg å bo uten din mann hvis ting ikke bedrer seg.
Og kanskje han da får opp øynene?

Jeg ønsker deg lykke til, og send meg pm hvis du skulle føle for det. Da kan jeg gi meg til kjenne. Hvis ingen har rukket å svart mens jeg har skrevet dette, så er jeg nr 1.

Lykke til Very Happy

Guest · Posted: 11:43 - Monday 14 Jan 2008 Post subject:

Hei! Så utrolig trist at du har det sånn!
Jeg vil ikke komme med "lettvindte råd", men kan jo dele de tankene jeg fikk da jeg leste det du skrev? Kanskje det er til litt hjelp...

Det finnes en bok om de fem kjærlighetsspråkene. (Gary Chapman, lunde forlag) som handler om at vi alle har en tank inne i oss som må fylles opp for at vi skal føle oss elsket (en kjærlighetstank). Og Avhengig av hvem vi er, er det ulike typer oppmerksomhet som gir oss den følelsen.
Noen blir mer oppmuntret av fysiske kjærtegn enn av andre ting feks... Da har de sikkert kjærtegn som primærspråk. De andre språkene er anerkjennende ord, tid for hverandre, å ta imot gaver og å ta imot tjenester.

Bare et lite eksepel:
Mannen min har fysisk berøring som kjærlighetsspråk (pluss anerkjennende ord tror jeg) Og han kan føle seg lite elsket hvis jeg ikke klemmer og klapper på han (ikke alltid sex trengs...) i løpet av en stund. Og når det skjer blir de fleste av oss utolmodige, irriterte og lite koslig å være med.
Men jeg har ikke alltid lyst å gi ham dette. Også er det utrolig hva som skjer hvis jeg likevel velger det. Velviljen til ham vokser liksom når han ikke er så underernært i kjærlighetstanken sin, og jeg blir også mer glad i ham av å gi berøring. Jeg har andre "språk", og det tar tid å lære seg et "nytt språk". Det er sikkert like vanskelig som å lære seg tysk eller fransk ;) Så dette har vært noe vi har jobbet med.

Kanskje å lese en slik bok sammen, ville hjulpet?
Det hjalp oss å få andres tanker inn i vårt ekteskap i alle fall.
Kanskje det er ok å se at andre som oss har slitt før, og fått hjelp til å elske /føle seg elsket igjen?

Masse ønsker om en god fremtid fra nummer 2

Guest · Posted: 11:47 - Monday 14 Jan 2008 Post subject:

Guest · Posted: 12:50 - Monday 14 Jan 2008 Post subject:

Hei!
Har også lest denne boka og syntes den var veldig bra. Forsøker å overtale mannen til å lese denne boka og... Men kan absolutt anbefale den!! Smile

God klem til deg!

Hilsen nummer 3!

Guest · Posted: 22:32 - Wednesday 06 Feb 2008 Post subject:

hvordan går det med deg ?

Guest · Posted: 09:57 - Sunday 25 May 2008 Post subject:

Hvordan går det med deg og mannen?
Håper det bare var en kjedelig periode dere var inne i, sånn at det er bedre med dere nå!!
Klem!! Smile