Vanskelig situasjon

Guest · Posted: 19:46 - Wednesday 28 May 2008 Post subject: Vanskelig situasjon

Når jeg skriver dette her og ber om råd, så vet jeg vel hva slags råd jeg kommer til å få. Det er vel mer for å lufte følelsene mine og tankene, og for å høre om det skjer andre fra tid til annen også.

Jeg er sliter litt med forholdet til han jeg bor sammen med for tiden, og har gjort det en stund. Stemningen hjemme er ikke alltid like hyggelig, og jeg føler meg ganske likegyldig til hva han driver med og hvor engasjert/lite engasjert han er i meg og barnet vårt sin hverdag.

Samtidig er jeg glad i han, jeg vet bare ikke helt på hvilken måte: kjæreste, venn, eller bare som pappaen til ungen vår?

Nå har jeg klart å komplisere situasjonen enda mer ved å bli betatt av en mann på jobben. Denne mannen er gift, en god del eldre enn meg, og den av de jeg jobber med det er mest naturlig å spørre om råd etc. Forholdet vårt er helt profesjonelt, det finnes ingen grunner til å tro at han tenker som meg. Men, jeg klarer ikke la være å tenke på han, og siden han er så utrolig flott å se på kjenner jeg at jeg blir litt distrahert når han er i nærheten... Embarassed

Jeg har rett og slett pådratt meg en liten avstandsforelskelse, og jeg liker det ikke i det hele tatt! Jeg kjenner at det ødelegger for lysten og viljen min til å ta skikkelig tak i problemene med samboeren min, og jeg vet jo at bare vi får ryddet opp i ting har vi et veldig godt og nært forhold!

Er det andre som har opplevd det samme og hvordan har dere løst det? Eventuelt noen gode råd fra kloke damer? Jeg skal jo fortsette å jobbe sammen med denne mannen også!

Guest · Posted: 22:12 - Wednesday 28 May 2008 Post subject:

Jeg vet virkelig ikke helt hva jeg skal svare, men synes nok ikke du skal gi opp parforholdet ditt før du har prøvd å komme over denne forelskelsen...den virker jo litt dødfødt, og er kanskje aller helst et resultat av at du sliter litt på hjemmebane enn noe annet..? Hvis alt hadde vært fint hjemme hadde du kanskje ikke falt for kollegaen din?
Du trenger kanskje å drømme deg bort litt når hverdagen er tøff, men ikke la det ta overhånd!
Til syvende og sist må du ta tak i forholdet til samboeren din....om det er for å gå i den ene eller i den andre retningen...... Confused

Sender deg en god klem i mellomtiden! Smile

Guest · Posted: 22:13 - Wednesday 28 May 2008 Post subject:

noe av det samme skjedde med meg for noen år siden..Forholdet skrantet og jeg " falt " for en annen. .Kommunikasjon er vel mitt viktigeste råd. Det løste MITT problem. Ja, for dette var mitt. At forholdet skrantet var noe vi begge hadde skyld i , men at jeg gikk rundt i drømme verden var mitt problem OG bare et resultat av mitt dårlige forhold. ...det ser jeg idag........Jeg sitter i her med X antall nydelig/e barn sammen med min samboer/mann. Jeg ville ikke ha byttet han ut for alt i verden. For noen er dessverre "gresset grønnere på andre siden" , men alt for få prøver å finne det grønne gresset på rett side. Jeg tror det finnes, det må bare letes frem innimellom vår travle hverdag.Gi dere litt tid. . . ønsker deg/dere lykke til. Gir deg en stor klem , og håper det ordner seg.

Guest · Posted: 07:57 - Thursday 29 May 2008 Post subject:

dette skjedde meg og ! men det var før vi valgte å få barn sammen .
forholdet vårt skrantet, vi hadde dårlig kommunikasjon og der kom en kollega susende inn i livet mitt og gav meg nydelige komplimenter, sendte fine meldinger og flørtet vilt . . det var rett før jeg falt for den sjarmerende mannen! jeg måtte gå noen runder med meg selv, sov dårlig om nettene, gikk lange turer om kvelden. skulle jeg virkelig gi opp ett forhold som hadde vart lenge ?
det endte med at jeg og en venninne som var i samme situasjon tok oss en husmorferie i 4 dager. bare oss to på ferie, og det var deilig .
vi fikk pratet mye, drakk, festet, shoppet, gråt, lo, og ja vi fant begge to ut at vi ville bli der vi var .
så når jeg kom hjem igjen tok jeg min mann for meg og sa hvordan jeg følte alt, at jeg hadde en kollega som var forelsket i meg, ang.kollegaen hadde min mann fått nyss om dette når jeg var bortreist, en "venninne" av meg hadde sladret til han. vi fikk snakket ut om alt sammen!, jeg hadde jo ikke gjort noe galt . . . så jeg valgte å bli og er i dag mange år etterpå veldig glad for at jeg ble, forholdet vårt er mye bedre, vi er bedre til å kommunisere og vi har 2 nydelige barn sammen !
Mitt første forslag er at du prøver å prate med samboeren din, prøv å fortell hvordan du føler forholdet går, at dere må kommunisere mer, gjøre mer sammen osv. gi det litt tid ! kanskje har samboeren din saker han vil prate ut om og !?
visst forholdet dere i mellom ikke blir noe bedre, så vil jeg sterkt anbefale deg å gjøre ferdig det du er i , før du lar den forelskelsen til kollegaen din bli noe . . det er jo ikke sikkert det er gjensidig heller ?!
tenk godt gjennom hva du gjør før du gjør noe du kan angre på . . det er nok ikke alltis gresset er grønnere på andre siden .
nr.3 som vet hva du går gjennom !

Guest · Posted: 20:33 - Thursday 29 May 2008 Post subject:

Jeg har ikke hatt det sååå galt med mannen, men det er jo klart slitsomt med barn i hus og litt krangling i blant. Har ikke vært seriøst tenkt, men noen ganger tenker jeg at jeg kanskje like godt skal kvitte meg med mannen... Men så tenker jeg på barnet! Og da innser jeg at det må jammen meg være endel store feil i forholdet for at jeg skal kvitte meg med han. Om vi hadde flyttet fra hverandre så ville det jo faktisk bety at barnet mitt måtte ha bodd et annet sted minst hver andre helg og en dag i uka... Nei, har ikke lyst til å være uten barnet mitt, tenker jeg, og da får jeg ny giv til å jobbe med det forholdet jeg faktisk er!

Kanskje du kan bruke det som motivasjon til å gjøre "det rette"... Som du skriver selv så kan jo forholdet deres bli bra igjen, bare dere får jobbet litt med det! Smile

Lykke til! Very Happy

Guest · Posted: 12:11 - Friday 13 Jun 2008 Post subject:

åååå, den situasjonen hørtes jo sååå kjent ut. Been there, done that sier jeg bare Rolling Eyes

Falt langflat pladask for en arb.kollega for noen år siden (før vi fikk barn), og var helt ut å kjøre (følelsesmessig) Han hadde sambo og barn, så jeg holdt følelsene mine for meg selv, men sambo fant det ut etterhvert. Arb.kollegaen viste stor interesse for meg også, men det var aldri snakk om noe annet enn at vi var kollegaer (tror jeg, mange ting jeg enda ikke har fått svar på).
Uansett, dette er en lang historie som jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om. Enden på visa var at sambo konfronterte meg med det, truet med å flytte ut osv, men han ville vel ikke gi slipp på meg. Og glad er jeg for det nå. Han andre ble plutselig avvisende (enten har sambo snakket med han, eller så har noen sladret om følelsene mine), og det ble sommerferie. Jeg fant meg en annen arbeidsplass og sånn gikk dagene.
Jeg falt også for en annen kollega på en annen arb.plass ett år tidligere, og den avstandsforelskelsen bet jeg i meg, og den gikk over tilslutt. Heldigvis. Nå er han ikke kjekk en gang Rolling Eyes

Har egentlig ikke så mange råd å komme med, bortsett fra å la forelskelsen gå sin gang. Så fremt du vil leve livet ditt med den mannen du har nå, så er det bare å vente på følelsene for den andre skal forsvinne.
Hvordan går det med deg?

Guest · Posted: 22:00 - Wednesday 25 Jun 2008 Post subject:

hvordan går det med deg nå da ?
*tenker på deg*